Etter frokosten tok vi på oss stegjerna og gjorde oss klare. Jeg måtte gjøre noen små justeringer i antrekket, siden det var relativt mildt. For egen del startet jeg kun med en ullfrotté-trøye på overkroppen, i tillegg til 5summits-t-skjorta. Guidene som skulle være med oss fra tønnene var Akexander (kallenavn: Sasha) og Dimitrij (kallenavn: Dima). De tok en siste sjekk på utstyret vårt før vi la av gårde noen få minutter over midnatt.
Det var nesten fullmåne denne natta, så vi trengte ikke å bruke hodelyktene. Vi gikk i et VELDIG rolig tempo. Det føltes nesten litt for rolig, men det var ingen grunn til å stresse. Vi skulle nemlig hooke opp med resten av gruppa ved bunn av Pastuchov Rocks kl 03:45. (Resten av gruppa skulle spise frokost kl 02, for deretter å dra fra tønnene med Snowcat kl 03.)
På vei opp mot Pastuchov Rocks ble det merkbart kaldere etter hvert som vi kom høyere. Det begynte også å blåse litt, men likevel var det en veldig fin natt. Det var fantastisk å gå oppover her med en en spent forventning i magen over hvordan dagen vil bli, mens Elbrus-toppene var opplyst av månen.
Vi var på Pastuchov Rocks kl 03:30. Resten av gruppa var der 5 minutter etter oss. Herfra gikk vi samlet hele gruppa. Tempoet var fortsatt veldig rolig, og det føltes fortsatt egentlig litt for rolig. Men uansett, med et rolig og jevnt tempo spiste vi høydemeter raskt. Første pause var på ca 4800 moh. Allerede her begynte noen av oss å få problemer med høyden og kastet opp. Vi skjønte vel da at dette kunne bli en relativt tøff dag…
Jeg følte meg fortsatt uforskammet sprek, men siden jeg frøs på fingrene og måtte ta på meg noe varmere innervotter, ble jeg en del av "halen" på gruppa vår. Gruppa tok en ny kort pause på traversen, ca 5150 moh. Det begynte nå å bli litt strekk i gruppa vår. På siste del av traversen, opp mot sadelen, gikk plutselig det ene stegjernet mitt i stykker. I et lite sekund tenkte jeg at dette i verste fall kunne ødelegge toppsjansene mine. (Men innerst inne var jeg nok bestemt på at jeg SKULLE til toppen, med eller uten stegjern…) Men til alt hell var en av guidene våre, Nadja, rett bak meg, og hun fikset en midlertidig Mc Gyver-løsning på "no-time". Profft!!
Siste del opp til sadelen (ca 5400 moh.) gikk greit, og her samlet hele gruppa seg og hadde en lenger pause. Her varmet sola godt. Jeg pressa i meg noe mat og drikke, og vi sørget for å smøre oss med solkrem. Vi satte også igjen sekkene her ved sadelen før vi begynte å gå videre. Det eneste vi hadde med oss videre opp mot toppen var en termos med drikke, fotoapparat, én stav og isøks.
Opp fra sadelen var det en bratt helling som vi traverserte oppover. Dette var den tyngste delen av turen, og det gjaldt bare å gå sakte, sakte, sakte… Etter ca to timer hadde vi kommet opp denne hellinga. Her hadde vi en kort pause. Herfra og opp skulle det bare ta 20 minutter. Vi satte fra oss isøksa og gikk av gårde mot toppen.
Det tok nok noe lenger tid enn 15 minutter for oss å nå toppen, men store deler av strekningen så vi toppunktet, så vi skjønte nå at vi ville klare det. Arne, Kristian og Daniel ledet an, og i god One Organism-philsophy ånd, ventet de på Helge og meg, slik at vi fem nordmennen besteg toppen samtidig. Det var en utrolig god følelse! Stort sett som alltid når vi når toppunktet på slike turer, ble jeg blank i øya. Alle sammen hadde klart å komme opp! Noen hadde hatt en tøffere tur enn andre, men sammen hadde vi hjulpet og motivert hverandre videre.
Franskmannen i gruppa vår, Jean, kommenterte senere til oss at han hadde lagt merke til hvordan Arne, Kristian og Daniel hadde ventet på hele gruppa før vi sammen gikk opp siste bakken til toppen, og han sa det var noe av det fineste han hadde sett!
Klokka var ca 11 da vi nådde toppen, og vi var på toppen i kanskje 20 minutter, knipset noe bilder og nøt utsikten, før vi begynte nedturen. Turen ned gikk betydelig letter enn opp. Da vi kom til sadelen, hadde hele gruppa en lengre pause. Herfra og ned gikk det også veldig greit. Nå varmet sola veldig, og det ble nesten for varmt, og lyset var veldig sterkt. Jeg hadde på meg solbriller under slalombrillene for å dempe det skarpe lyset. Ved ca 4800 moh. tok vi av oss stegjerna og akte på rompa ned til bunn av Pastuchov Rocks. Det gikk en hel del raskere, men jeg ble faktisk veldig sliten av det også.
Ved bunn av Pastuchov Rocks trengte jeg en liten pause. Jeg merka da at jeg var ordentlig sliten og litt kvalm. Jeg satt derfor og slappa av i ca 10 minutter. Prøvde så å få i meg noe å drikke, men da kastet jeg opp. Men etter å ha kastet opp ble formen faktisk mye bedre. Så siste transportetappe ned mot tønnen gikk greit. Vi var tilbake ved tønnene kl 14:45.
Vi hadde altså vært ute i nesten 15 timer siden vi startet. Vi hadde brukt 11 timer opp og 4 timer ned. Vel nede på hyttene var vi totalt utmattede og slang oss på senga nærmest med en gang. Etter en liten hvil spiste vi lunsj. De hadde disket opp litt ekstra til denne lunsjen for å feire bestigningen. Etter lunsjen var det tilbake på senga, før vi senere på kvelden ble servert gulasj til middag. Det smakte aldeles utmerket!
Høydeprofilen i figuren under (trykk på grafen for større bilde) viser hvordan vi beveget oss oppover fjellet som en funksjon av tiden brukt siden start ved tønnene. Høyden over havet er målt ved hjelp av den barometriske høydemåleren på pulsklokka mi. Siden vi startet ca ved midnatt, så vil også klokkeslettet være lik tiden brukt siden start.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar