Born to run

Her kommer denne bloggens andre bokanmeldelse/anbefaling. Den første finner du her.

Jeg er akkurat ferdig med boka "Born to Run: A Hidden Tribe, Superathletes, and the Greatest Race the World Has Never Seen", som jeg har lånt av min gode venn Martin (ja, Martin the Barefoot Runner). Boka er skrevet av Christopher McDougall, og han er selv en av hovedpersonene i boka som har en historie som bygger opp mot et 50 miles (åtte mil) langt løp i et av verdens mest ugjestmilde terreng i ødemarken i Mexico. Underveis introduserer McDougall noen spennende karrakterer, blant dem er Jenn og the Bonehead (bildet på coveret) som hiver i seg flaske på flaske med brennevin for å varme opp til et løp, barfotfantasten Barefoot Ted, en av verdens beste ultraløper Scott Jurik og Tarahumara'ene, et stammefolk fra Mexico som er viden kjent for sine løpeferdigheter.

På et annet nivå introduserer og utforsker McDougall en tese om at mennesker bokstavelig talt er født til å løpe. Dougall mener at løping er en del av det grunnleggende i et menneske, og han tar opp spørsmål som: Hvorfor overlevde våre forfedre de sterkere, smartere neandertalerne? Han mener også at det er sammenheng mellom løping og livsglede.

Videre stiller han spørsmål om hvorfor så mange løpere til stadighet pådrar seg skader. Han mer enn antyder at det har sammenheng med dempingen i dagens dyre løpesko. Denne dempingen gjør at man utvikler et løpesteg som er mye mer belastende for kroppen. Hvis man løper uten demping, f.eks. barbent eller kun i tynne sandaler som Tarahumare'ene, blir man "tvunget" til å ta kortere steg og til å lande på framfoten, noe som gjør løpingen mye mindre belastende.

Denne boka kan absolutt anbefales på det varmeste! Den er side-vender som er underholdende å lese, samtidig som den faktisk gjør at du får lyst til å komme deg ut å løpe! Teoriene han har om barbent-løping er også interessante, og kanskje noe jeg vil teste ut til våren.

Skisesongen er i gang!!

Lars Martin og jeg gikk i dag sesongens første skitur fra Movatn. Forholdene var veldig fine, nærmest silkeføre! Det var utrolig deilig å komme seg ut på ski. Vi gikk fra Movatn opp bakkene mot Tømte, svingte av mot Nittedal og snudde tilbake igjen en drøy kilometer etter avstikker mot Gørja. Returen samme vei ser du i kartet under (trykk for større). Totalt 14,4 km.

 Forholdene var faktisk så fine at jeg tror det blir en tur ut i morgen igjen! :-)

Grei aktivitet i "mellomperiode"

Denne tida på året pleier normalt å være den roligste på treningsfronten for min del. Sykkelsesongen er ferdig og skisesongen har ikke begynt enda.

I år føler jeg imidlertid at jeg har greid å holde treningen sånn noenlunde i gang. Det har blitt en del innebandy, noe styrke, noe sykling og løping og noen sirkeltreningsøkter på jobben. Jeg tenkte derfor det kunne være interessant å se hvordan antall treningsøkter har vært i perioden fra slutten av september og fram til i dag, sammenliknet med tilsvarende periode i fjor.

Resultatene av denne sammenlikningen ser dere i grafen og tabellen under:

Som dere ser, så har jeg klart å holde treningen noe mer i gang i år enn i fjor. Vi kan jo håpe på at det vil gi seg utslag på skiformen utover vinteren!

Storfint besøk fra Sarp

Bjørn Tore hadde invitert både Sarpinger og Oslo-boere til Tour de Normarka lørdag 6. november. Opplegget var å sykle en rolig treningstur sammen på dagen, for så å fortsette med hygge og bespisning på kvelden.

Nydelig høstvær sørget for de beste rammer, og fra Sarp kom en gjeng med fire spreke menn: Bjørn Tore, Tage, Thomas og Svein Gunnar. Fra Oslo stilte Inge, Lars Martin og meg selv. Vi startet på Sognsvann og syklet Gamle Ankervei mot Skjærsjødammen og derfra videre forbi Bjørnholt til Kikut.

På Kikut ble det en god pause med god mat, før vi syklet samme veien tilbake. For å kryste de siste kreftene ut av bena, la vi turen oppom Ullevålseter på hjemveien, før vi "stupte" ned bakkene på vestsiden av Sognsvann.

Etter sykkelturen, ble det en liten energioppladning hjemme hos meg, før vi dro videre ut for å spise på en av Grünerløkkas hippeste restuaranter. Dette var noe som tydeligvis også frista flere enn bare de som hadde sykla... Stemningen var høy, og vi fikk også såvidt vist Sarpegutta et par andre utesteder før de måtte ta toget hjem.

Vi til slutt bare berømme Bjørn Tore for et veldig godt initiativ! Veldig morro med besøk fra Sarp! Dette er noe jeg absolutt håper vi kan gjenta!