Gammel sykkelkompis har blitt sykkelproff

I 2005 fant jeg og fire sarpekompiser ut at vi skulle prøve oss på Trondheim - Oslo. Fire av oss hadde aldri sykla racer før, mens Tage var en pensjonert veteran gamet. Vi kjøpte oss sykler, satte oss som målsetning å sykle på 18 timer og trente veldig godt den våren med flere lange turer sammen alle fem. Vi fikk virkelig samkjørt laget, og jeg følte vi var en sammensveisa gjeng som hadde gode muligheter til å klare vår felles målsetning.

Så, kanskje en drøy uke før konkurransen, fikk jeg plutselig høre vi skulle få med oss én kar til. En 16-åring... som visstnok var veldig god til å spurte... Hmmm, fin egenskap for Trondheim - Oslo, tenkte jeg noe skeptisk...

Uansett, vi fem opprinnelige kjørte sammen opp til Trøndelagen, og det var først der oppe, kvelden før rittet, at jeg møtte Sondre for første gang. Han ga et inntrykk av å være veldig offensiv i huet - guttungen hadde jo faktisk meldt seg på Tronheim - Oslo helt alene som 16-åring.

Lørdag morgen gikk starten fra Trondheim. Vi kom greit ut, men mista ganske snart feltet vårt og ble syklende alene oss 6. Over fjellet var det sterk vind, så flere av oss brukte litt krefter her. Men i bakkene ned fra fjellet og forbi Dombås hadde vi vinden i ryggen og banka 40, 50 og 60 km/t i perioder. Dette var moro! Og særlig for en 16-åring! Jeg husker jeg la merke til at Sondre kjørte på veldig bra her og tok noen lange føringer. "Nå brenner'n mye krutt", tenkte jeg i mitt stille sinn.

Og jammen fikk jeg rett... For da vi nærmet oss Otta var det en veldig sliten 16-åring som lå foran meg. Jeg husker jeg flere ganger ropte: "Sondre, du må holde hjulet!", men gang på gang ble det en liten luke til mannen foran. Heldigvis skulle vi ha en kort pause for pissing og fylling av mat i lommer ved Otta. Da fikk jeg inntrykk av at Sondre var veldig nær ved å sette seg inn i følgebilen. Men mannen fikk en Red Bull i hånda, og i det vi skulle til å sette oss på syklene, kommer et stort felt ledet av Bergen Sykkelklubb forbi. Vi kaster oss på syklene, kjører inn Bergens-gjengen og legger oss på halen. Det ble "redningen" for oss. Vi får en billig reise inn til Oslo, og etter 17 timer og 54 minutter ruller vi alle seks over mållinjen på Økern. Alle kom i mål, og vi klarte målet om under 18 timer. GREAT SUCCESS!! Sondre ble vel nr. 3 i klassen sin.

Rett etter målgang. Sondre er nummer 2 fra høyre.

Jeg har senere truffet på Sondre gjentatte ganger i sykkelsammenhenger som Stjernetråkken og Grenserittet. Sist gang jeg snakka med han, tror jeg var i målområdet etter Grenserittet for et par år sida, hvor han hadde tauet pulje 2 hele veien og kommet inn på 2:41.

Jeg har egentlig hele tida skjønt at denne mannen har et enormt sykkeltalent! Men det var først i dag, da jeg leste en sak på nettavisen om Grand Prix Norefjell at jeg fant ut at Sondre nå har blitt sykkelproff for Team Plussbank Cervélo. Dere kan sjekke opp hjemmesida hans her. Jeg ser at han under Et lite sammendrag nevner Trondheim-Oslo resultatet fra 2005 som første punkt under overskriften "Meritter". Moro!! (Han har riktig nok skrytt på seg noen små minutter der, men hvem bryr seg vel om det.)

Jeg må si jeg syns det er utrolig kult at Sondre har lyktes så bra, og jeg håper framgangene fortsetter! LYKKE TIL, SONDRE!!
fra din gamle lagkamerat på Trondheim - Oslo.