Jeg dro fra Oslo lørdag morgen i øs pøsende regn, og værmelding for dagen var at det skulle vedvare. Farrisrunden lå altså an til å bli en veldig fuktig affære. Men for meg er det egentlig gullforhold - det er gjerne under slike forhold at jeg relativt sett gjøre mine beste presentasjoner. Jeg stod derfor på startstreken med godt mot og gledet meg til å ta fatt på de 70 km rundt Farrisvannet.
Den første mila gikk i et veldig bedagelig tempo. Jeg stussa litt over at de som lå helt i front av feltet bare lot masterbilen gå... Uansett, jeg tror kanskje en rolig start passer meg. Jeg hang ihvertfall godt med i fronten på pulja også gjennom første terrengparti, men i rittets lengste stigning etter drøye 30 km mista jeg tetgruppa i pulja. Men jeg kom etterhvert inn i en god gruppe, og vi sykla på ganske bra en periode. Og i stigningene som begynner etter ca 53 km var jeg faktisk sterkest av de jeg lå sammen med, og jeg dro fra gruppa i bakkene. Jeg følte meg veldig fin herfra og inn og avanserte noe i feltet og kom i mål på 2:47:53.
Hvordan gikk så brødreduellen?
Jo, Lars Martin og jeg starta i samme pulje og holdt sammen den første drøye timen. Og da jeg måtte slippe feltet etter en drøy time, hang Lars Martin fortsatt med. Han så da veldig fresh ut. Etter det så jeg ikke noe mer til han, før den første jeg ser etter at jeg har passert mållinja er Lars Martin. Han hadde da kommet inn 13 sekunder før meg. Lars Martin leverer nok en god konkurranse og jeg må bare gratulere han med seieren i brødreduellen!
Uansett er jeg veldig godt fornøyd med egen innsats. Jeg hadde en god følelse hele veien og sitter igjen med en veldig god opplevelse! Jeg slår tida mi fra i fjor med neste to minutter, og forholdene var ihvertfall ikke bedre i år.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar