Dag 3, 4. juli: Først dag med hele gruppen

Første dag i Pilgrim Tours-programmet begynte med frokost kl 08 og avmarsj fra hotellet kl 09. Nå var hele gruppen samlet, og den bestod av:

• Arne: 5summits
• Helge: 5summits
• Kristian: 5summits
• Torkell: 5summits
• Brian: "The crazy Irish guys"
• Ian: "The crazy Irish guys"
• Shawn: "The crazy Irish guys"
• Patrick: "The crazy Irish guys"
• David: "The Balkan boys"
• Mislav: "The Balkan boys"
• Inke: Tysk par
• Jürgen: Tysk par
• Jean: Fransk par
• Corine: Fransk par
• Daniel: En meget hyggelig bergenser

Vi gikk fra hotellet ned til landsbyen Cheget. Derfra tok vi to stolheis opp til ca 3000 moh. Herfra gikk vi opp til fjelltoppen Cheget, ca 3500 moh. Det var en fin tur i rolig tempo. Det begynte så vidt å regne/snø på veien opp. Vi satt ca 10 minutter på toppen før vi snudde ned igjen. (Hvorfor kunne vi ikke sitte lenger for å få mer høydeeksponering?)

Lunsjen inntok vi i Cheget, og på menyen stod grillspyd av kylling. Det smakte aldeles utmerket! Deretter bar det tilbake til hotellet, hvor siste rest av pakking og ordning av utstyr ble unnagjort, før vi spiste middag på hotellet og tok en tidlig kveld (kl 22). I morgen skulle alvoret begynne…

Dag 2, 3. juli: Akklimatisering på egenhånd

Denne dagen var en ekstra dag som vi hadde lagt inn før programmet til Pilgrim Tours begynte. Tanken med dette var at vi syntes programmet til Pilgrim Tours var litt snaut med tanke på akklimatisering.

Vi begynte dagen med å komme alt for sent til frokost, før vi gjorde unna en del praktiske saker med utstyr og betaling. Deretter tok vi gondolheis opp fra hotellet på 2350 moh. til de berømte tønnene som ligger 3700 moh. Oppe på tønnene traff vi på en gjeng med nordmenn fra Hvitserk som satt og brunet seg i sola. Vi gikk videre opp fra tønnene til Diesel Hut på ca 4060 moh. før vi snudde og gikk ned igjen. Alle følte seg i fin form. Vi tok så heisen ned til hotellet igjen.

Rett ved hotellet var det et lite marked med diverse souvenirboder og noen spisesteder. Vi satte oss ned på et av stedene og kom etter hvert i prat med noen hyggelige russere. Hun ene av dem kunne faktisk norsk! I god russisk stil ble vi påspandert noen runder med vodka.

Deretter var det middag på hotellet. Også nå kom vi for sent. Her traff vi resten av gruppa vi skulle være sammen med. Etter middagen var det infomøte med vår hovedguide Anna.

Dagboknotater fra Elbrusturen

De som har fulgt med på bloggen her en stund, vet at i fjor sommer dro fire 5summits'ere til Russland for å bestige Europas høyeste fjell. De fire eventyrerne var Arne, Helge, Kristian og meg selv. Det var selvsagt mulig å følge ekspedisjonen via live-blogging her på dobbans blog mens ekspedisjonen pågikk, men i etterkant har det vært fint lite med reportasjer fra turen.

Heldigvis hadde Daniel en veldig god turoppsummering på sin blog, slik at den verste hungeren for turbeskrivelser ble stilt, men det har hele tiden vært planen å komme tilbake med en mer utfyllende beskrivelse fra Elbrusturen. Vi har også påbegynt et arbeid med å sette sammen en film fra turen, men der er vel status per i dag at vi har kommet lenger med planlegging av premierefesten enn med selve filmen. Så det kan nok drøye noen år til før den filmen kommer...

Men etter drøye 8 måneder har jeg nå endelig fått surret meg til å renskrive dagboknotatene mine fra dette toktet i østerled. Jeg tenkte å legge ut én og én dag om gangen her på bloggen, med oppdatering daglig de nærmeste dagene. Det betyr at hver dag framover vil dere kunne finne fersk lesestoff her på bloggen fra vår Elbrustur. Vi begynner med dag1 i dag. God lesning!

Dag 1, 2. juli: Reisedag

Alt var packat&klart for tur, og som vanlig tok vi flybussen sammen ut til Gardermoen. Flyet til Moskva skulle lette 0900, og vi var ute i god tid. Aeroflot viste seg fra sin beste side og stilte med et splitter nytt Boieng-fly på denne strekningen. Turen videre fra Moskva til Mineralnye Vody var det mer forventet Aeroflot-standard over - her fløy vi med et relativt sletent Tupolev-fly hvor setene kunne klappes sammen forover(!). Men flyreisa gikk veldig greit, og all bagasje dukket opp på båndet.

På flyplassen ble vi plukket opp av en Tony Sopranos look-alike fra Pilgrim Tours. Sammen med en amerikaner, Brad, som ankom med samme fly som, la vi av gårde i retning fjellene i en minibuss.

Etter en drøy time ble vi for første gang stoppet av politi med automatgevær. Dette skulle vise seg å gjenta seg 10-15 ganger før vi kom fram til hotellet. Vi skjønte egentlig fint lite av hva som var bakgrunnen for alle disse veikontrollene. Flere ganger måtte vi gi fra oss passene våre for kontroll. Sjåføren vår sa stort sett bare "No problem", mens det vi klarte å få ut av de politimennene og de militære vi prøvde å kommunisere med var noe med "kill" og "police". Vi begynte da å tro at en politimann var drept, noe som jeg senere ikke tror stemmer. Vi kom vel egentlig aldri helt til bunns i hva alle kontrollene skyldtes, men det ble nevnt noe om at politiet/militæret hadde satt i gang dette under påskudd av å jakte på terrorister, men at den egentlige grunnen var at de ønsket å motta bestikkelser for å slippe biler gjennom veisperringene.

Uansett: Kl 01 på natta russisk tid (dvs. kl 03 norsk tid) kom vi fram til hotellet. Da ble vi servert en nydelig 3-retters middag før vi hoppet til sengs.

Løpetrening mot Holmenkollstafetten i gang

Holmenkollstafetten nærmer seg, og 5summits har som alltid mål om å forbedre seg fra i fjor og bli blant de 30 beste som får premie i klassen Menn Bedrift. Kaptein Helge har allerede dratt i gang fellestreninger, og selv om det var noe dårlig oppmøte på første trening forrige torsdag, regner vi med fullt trykk etter påske.

For egen del, vet de som har fulgt bloggen en stund at jeg har målsetting om å løpe 5. etappe på 3:25 eller raskere. For å få til det kreves langt mer løpetrening på forhånd enn tidligere år. I fjor hadde jeg min første løpetrening for året 22. april og totalt 5 løpetreninger før stafetten. Tida ble da 3:34.
I år hadde jeg min første løpetrening 20. mars, og har per 31. mars allerede 3 løpetreninger bak meg. Fram mot stafetten ser jeg for meg miniumum 2 løpetreninger i uka. Klarer jeg det, bør det være mulig å nå målet om 3:25.

For de som ikke har fått det med seg, så blir det altså fellestreninger hver torsdag fram mot stafetten. Nærmere info om oppmøtested og tid kommer på mail fra Kaptein Helge. Vi vil komme tilbake med oppdateringer fra fellestreningene her på bloggen ut over våren.

Påsketur på Norefjell

Da er vi tilbake fra årets påsketur. Det ble en kort tur denne gangen, bare 2 dager, men det var til gjengjeld 2 fantastiske dager, tross dårlige værmeldinger på forhånd.

Helge, Kristian og jeg startet opp lørdag morgen med å dra fra Oslo i øsende regnvær. Men etter hvert som vi nærmet oss Norefjell, lettet været. Vi kjørte opp til øvre del av bakken og parkerte ved Norefjellsstua. Her spente vi på oss langrennsskiene og begynte å gå.

Planen for dagen var å gå strekningen Norefjell - Høgevarde - Gråfjell - Toveseter. Nærmere beskrivelse av turen finner dere her (Dag 1 og Dag 2). Vi hadde ikke gått mange minuttene før sola tittet fram, og vi hadde faktisk strålende sol 90% av turen. Strekningen opp til Høgevarde går i preparerte skiløyper, og har en stigning på ca 500 høydemeter. Vi brukte vel drøye to timer. På Høgevarde-hytta, som var åpen i påska, spiste vi en velfortjent vaffel og satt en halvtime i solveggen og slappet av.

Turen videre til Toveseter var en relativt kupert affære. Vi begynte med å kjøre ned nesten 200 høydemeter, før stigningen opp mot Gråfjell begynte. Etter en times gåing i oppoverbakker og 250 høydemeter, stod vi på toppen av Gråfjell, 1466 moh. Dette er det høyeste punktet i denne fjellheimen. Herfra var det 500 høydemeter ned til Toveseter. Størstedelen av denne turen gikk i preparerte løyper, men den siste delen inn mot hytta var kun i oppgåtte skispor.

Toveseter er opprinnelig ei gammal seter som nå er ei ubetjent turistforeningshytte. Den har beholdt særpreget innvendig, med ca 185 cm under taket og dører på ca 140 cm. Det var ingen andre på denne hytta den natta vi var der, og det var i grunn deilig. Vi lagde noe god mat og kosa oss på hytta.

Dagen etter skulle vi gå tilbake til Norefjell via Tempelseter (se Dag 3 her). Jeg hadde ødelagt skibindingen mot slutten av dagen før, så det ble derfor en noe mer strevsom tur for meg tilbake enn beregnet. Det gikk greit å stå å stake og kjøre nedover med bindingen, men diagonalgang og fiskeben var umulig. Jeg måtte derfor gå på bena i oppoverbakkene. Været begynte med sol, og med et par gode pauser underveis var vi på Tempelseter etter ca 2,5 time. Her tok vi en liten matpause før vi fortsatte videre. Siste delen mot Norefjell gikk i småkupert terreng, og vi brukte ca 1,5 time netto gange.

Verken Helge, Kristian eller jeg har vært i disse fjelltraktene tidligere, men det er helt sikkert at vi kommer til å dra her igjen! Fjellområdet er nærme Oslo og dermed veldig lett tilgjengelig, og man får virkelig i følelse av å være på høyfjellet. Særlig er området fra Augunshaug til Gråfjell litt "Jotunheimen i miniatyr". Nå på vinteren var det også veldig fint tilrettelagt for å gå på ski med stort sett preparerte løyper. Jeg kan virkelig tenke meg å ta en tur dit igjen allerede til sommeren/høsten og nærmest gjenta ruta vi gikk, men på bena. Kort oppsummert overrasket fjellområdet stort positivt og anbefales på det varmeste!

Under ser dere noen bilder fra turen:

Bokanbefaling: Eiger Dreams

Her kommer denne bloggens første bokanmeldelse/anbefaling. Jeg har akkurat gjort meg ferdig med boka "Eiger Dreams: Ventures Among Men and Mountains" av Jon Krakauer. Krakauer er også mannen bak bl.a. bøkene "Into thin air" og "Into the wild", sistnevnte har det også blitt laget en meget god film av.

Boka "Eiger Dreams: Ventures Among Men and Mountains" er en samling av 12 fortellinger, hvor 11 av dem tidligere er publisert i diverse magasiner. Boka ble gitt ut i 1990, men holder seg godt og er fortsatt god lesning. De 12 historiene er uavhengige og kan leses i den rekkefølgen du ønsker. Felles for alle er at historiene på ulike vis handler om fjell og om personene som klatrer disse fjellene. Krakauer skriver veldig godt og trekker inn egne erfaringer hele veien.

Den første av de tolv historiene er om fjellet Eiger i de sveitsiske alper, hvor særlig nordveggen er beryktet. Andre interessante historier er om "buldringens far" John Gill og om klatring til Mount McKinley og til K2. Han har også historier om isklatring, canyoneering og om personer han har møtt på sine turer, som tvillingbrødrene Burgess. Burgessbrødrene tror jeg er karer som pent hadde passet inn i 5summits. De er mildt sagt ukonvensjonelle og har et dametekke ut av en annen verden...

Boka anbefales på det sterkeste. Virkelig underholdene lesning. Hvis noen ønsker å låne boka, gi lyd fra dere! Spesielt er jeg interessert i å byttelåne den mot boka til Raymond Kvisvik :-).

5summits egen Inge Lindseth er i vinden for tiden. Ernæringseksperten fikk nylig vist fram fjeset sitt på God Morgen Norge i et innslag som omhandlet diabetes 2. Hele innslaget ser dere her.

Men ikke nok med det: Han har også vært med på å skrive boka "Lev godt med type 2-diabetes - eller bli kvitt den". Kult at en 5summits'er setter spor i media! Vi gratulerer og gleder oss til å bli invitert på slipp-festen for boka :-).

ps. Så gjenstår det å se om all mediadekningen har gått ut over treninga. Det ryktes at Inge og Håvard vil avgjøre hvem som skal løpe Besserud-etappen på årets Holmenkollstafett for 5summits via amerikansk utagning. Det kan bli et close race...

7-års jubileum for 5summits!!!

I dag for nøyaktig 7 år siden ble 5summits etablert. 15. mars 2003 ble Nordmarkas 5 høyeste topper besteget på én dag. Dette var startskuddet for et uslåelig konsept for deg som tar en utfordring. Konseptet lever i beste velgående den dag i dag, og gutta har vel aldri vært i bedre form noensinne! Gratulerer med dagen til alle 5summits'ere!

Mer om denne ekspedisjonen finner du på 5summits.no under menyen "Historie". (Det har imidlertid sneket seg inn en liten feil i teksten på 5summit.no. Ekspedisjone skjedde i 2003, og ikke i 2001. Regner med dette blir rettet opp av webmaster i løpet av kort tid :-))

Folkefest i Kollen

Det var folkefest i under prøve-VM i Holmenkollen i går. Mass folk og veldig god steming. Når i tillegg nordmennene leverer i løypene, med tredobbelt på kvinnenes 30km og seier for Petter Nordthug på 50 km, så var dagen komplett. Dette var en liten forsmak på neste års VM. Da vil nok hele byen ta av!!

Klubbkveld i Sportsklubben Rye

Var på klubbkveld med Sportsklubben Rye i kveld, hvor "høydepunktet" var et foredrag med Atle Kvålsvoll. Kvålsvoll er tidligere sykkelproff og har syklet Tour de France flere ganger. Nå er han tilknyttet Olympiatoppen og er Thor Hushovds personlige trener.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg til tider har vært relativt skeptisk til uttalelser i media fra Kvålsvoll om trening. Han har i god Olympiatoppen-stil fronta mye langkjøring, og jeg har oppfatta at han har vært relativt skeptisk til intensiv trening. På foredraget i dag syns jeg imidlertid han hadde en hel del fornuftig å si. Mye av det var kjent stoff, men det som jeg noterte meg som "ny" innput var (uten at jeg nødvendigvis ubetinget er enig):

• Heller styrketråkk enn styrketrening med vekter på bena. Og hvis man nå på vinteren går en del på ski, slik at det bare blir én sykkeltrening i uka, så anbefalte han å kjøre styrketråkk.
• Kjør gjerne bakkedrag med løping (selv om det er sykling du satser på). Dette mente han var en utmerket måte å få pulsen høyt opp på uten å belaste muskelene hardt.
  
• Flytt sykkelsetet så langt fram du får det. UCI har en grense på hvor langt fram du kan sette setet, men i hvilke konkurranser som vi er med på er det de faktisk måler det??
  

Svømmetrening

Som nevnt tidligere her på bloggen, så skal jeg være med på Oslo Triathlon i år. Og selv om jeg er temmelig dårlig til å løpe, er det likevel svømmingen som per dags dato er min desidert svakeste øvelse. Så det må det gjøres noe med!!

På onsdag var jeg derfor en tur i Tøyenbadet. Det er første gang jeg treningssvømmer i basseng på minst 5 år. Og det merktes... Jeg ble veldig fort sliten, og tok gjerne pause etter hver lengde (dvs. hver 50. meter). Jeg prøvde å svømme mest mulig crawl, men ble veldig fort sliten i armene, så det ble derfor en hel del bryst også.

Målet på triathlonen er å crawle hele distansen. Det sparer bena tid syklinga og løpinga, samtidig som det i utgangspunktet bør gå fortere. Men skal jeg klare 1500m crawl i ett strekk, har jeg mye trening foran meg. Satser derfor på å få til minst ei svømmeøkt i basseng per 14. dag framover. Og når sommeren kommer bør det være mulig å få til hyppigere økter i f.eks. Sognsvann.

Vasaloppet: Reportasje i Halden Arbeiderblad

Jan Erik og Kabo gikk som nevnt i forrig blogpost Öppet Spår på søndag. Gutta gjennomf'ørte i fin stil og kom i mål på meget hyggelige tider, henholdsvis 7t 57min (Jan Erik) og 7t og 40min (Kabo).

I forkant av konkurransen hadde gutta klart å få en helside i Halden Arbeiderblad (se faksimile over). Hele reportasjen kan dere laste ned her. (Velg Download. Deretter åpne dokumentet i Adobe Reader. Velg så: Vis -> Roter Visning -> Mot klokken.)

Jeg syns det ble en ordentlig god reportasje! Lurer imidlertid på hvor mye Jan Erik får i sponsorpenger fra Fisher...

Kabo sier følgende i en kommentar: "Journalisten har skrevet mye rart i forhold til hva vi sa, men er jo uansett litt deilig å få trynet sitt
i avisa:-)"

Og akkurat det med at jornalistene skriver mye rart, er noe vi 5summits'ere kjenner oss godt igjen i. Men som Kabo også sier: Det er uansett deilig å få bilde i bla' :-)