Tour de France: 10. etappe fra Chambéry til Gap

Det har vært liten aktivitet her på bloggen i det siste på grunn ferie. Jeg har akkurat kommet hjem fra Frankrike etter noen fantastiske dager med mye hygge og lite trening, hvor et høydepunkt var 10. etappe i Tour de France onsdag 14. juli.

Denne etappen gikk fra Chambéry til Gap og var 179km lang. Høydeprofilen så slik ut:

Det var altså en etappe med et tre kategoriserte stigninger, og planen vår var å stå på etappens høyeste punkt, Col du Noyer. (Col betyr pass på fransk (altså et sadelpunkt) og ikke kolle som man kanskje kunne gjette på...)

Vi dro fra landsbyen vi bodde i, Claviers, kl 08 på morgenen og kom til målbyen Gap litt over kl 11. Etter litt småproblemer på grunn av stengte veier som følge av TdF, fant vi veien ut av byen og oppover mot Col du Noyer. Vi var litt usikre på hvor langt opp vi kunne kjøre. Vi hadde jo hørt på tv at de fleste kjører opp dagen før. Det viste seg at det var stengt for kjøring ca 6 km og 500 høydemeter fra Col du Noyer.

Vi parkerte bilen, smørte oss inn med solkrem og lastet opp sekkene med rikelig med drikke og la av gårde. Vi gikk altså oppover bakken som syklistene skulle sykle ned. Det var tydelig at dette var en kjent sykkeltrasé, for ved hver kilometer oppover veien stod det angitt stigningsprosent. Vi brukte ca 1,5 time. Rett før vi nådde toppen av passet møtte vi den berømte reklame-konvoien. Dette er en bilkortesje der sponsorene presenterer seg som ligger om lag en og en halv time før rittet.

Vel opp rigga vi oss til et par hundre meter nedenfor toppen. Der var det ingen sperringer, og vi ville kunne komme så nær rytterne som mulig. Det var masse folk her oppe og veldig god stemining. Det kan på en måte sammenliknes med 5-mila i Holmenkollen, dvs. en ordentlig folkefest. Det var også veldig fin natur her, med høye alpetopper i nær sagt alle retninger.



Det drøyde immidlertid lenge før syklistene kom. Det skyldes nok delvis at hele feltet tok det med ro på grunn av en veldig tøff etappe dagen før, og dels av det var kraftig motvind. Men til slutt, nesten en time etter skjema kom det et 6-manns brudd. En del minutter etterpå kom resten av feltet samlet i relativt rolig tempo. Vi hadde forsåvidt håpet at feltet skulle ha sprukket opp noe mer opp i denne bakken, slik at rytterne kom litt mer spredt, men det skjedde ikke. Uansett var det veldig artig å se rytterne passere.



Etter at feltet hadde passer gikk vi ned til bilen igjen, og ble oppdatert på telefon fra målområdet at om Sérgio Paulinho fra Team RadioShack vant etappen og at Mark Cavendish vant massespurten foran Alessandro Petacchi og Thor Hushovd. Edvald kom langt bak.

Oppsummert må jeg si at det å se touren på nært hold inneholdt akkurat det jeg hadde håpet det skulle gjøre! Det var virkelig en kjempeopplevelse for en sykkelinteressert person!

Jeg kommer tilbake med flere bilder og videosnutter så snart jeg har fått samlet og sortert det vi har av materiale.