mandag 26. april 2010

På hjul med Dag Otto


Okey, litt reklame for TV2 her: (Og nei, jeg får desverre ikke en eneste krone for dette...)

I morgen kl 20:00 sender TV2 første episode av "På hjul med Dag Otto". I denne programserien har Dag Otto Lauritzen og Kristian Ødegård syklet gjennom åtte land (Belgia, Italia, Sveits, Nederland, Tyskland, Storbritania, Tenerife (Spania) og Frankrike), møtt norske kjendiser på veien og tatt pulsen på sykkelkulturen.

I det første programmet skal gutta sykle amatørversjonen av Flandern Rundt. Dagen etter følger de proffene i følgebil. I denne episoden møter de også ex-proffsyklist Eddy Merckx.

Tror dette kan bli litt artig å følge med på!

fredag 23. april 2010

Liten aktivitet på treningsfronten


Det er bedrøvelig liten aktivitet på treningsfronten om dagen. Etter en veldig god start på løpesesongen, hvor jeg følte jeg hadde fenomenalt fin fremgang, dro jeg på meg noe knevondt for et par uker sida. Knea er fortsatt ikke bra, så nå tar jeg det helt med ro. Det betyr verken løping eller sykling.

Men bare for å bevege litt på kroppen har jeg begynt sånn smått med litt nordic walking, altså gange med staver (bildet). Har egentlig vært rimelig skeptisk til dette opplegget tidligere, men det funker faktisk helt supert :-). Dette kan anbefales på det varmeste som en suveren treningsform for hele kroppen!!

tirsdag 20. april 2010

pdf-fil med flere bilder fra Elbrus


Jeg har samlet dagboknotatene fra Elbrus i en pdf-fil som dere kan laste ned her.

Fila inneholder en del nye bilder m/bildetekster som ikke finnes i blogpostene.

Bildet over viser maten vi ble servert til lunsj etter toppbestigningen.

torsdag 15. april 2010

Sesongens første sykkeltur og fellestrening mot Holmenkollstafetten

Hadde årets første sykkeltur i dag. Det var utrolig deilig å komme i gang igjen. Kjørte en rolig tur på lette gir i Maridalen.

Jeg har treningssykla i Maridalen de siset 7-8 åra, men jeg har faktisk ALDRI truffet på så mye folk som jeg gjorde i dag. Jeg tror faktisk ikke jeg overdriver når jeg sier at jeg møtte minst 200 syklister der opp i løpet av en times tid. Det er tydeligvis mange som er ivrige om dagen. Forholda er jo helt suverene, så skjønner at folk benytter sjansen.

På vei hjem fra Maridalen bøyde jeg en liten sving innom Torshovdalen/Muselunden. Der traff jeg på fem spreke karer (Helge, Kristian, Lars Martin, Inge og Lappa) som var ute og trena mot Holmenkollstafetten. Det var ikke et helt tilfeldig møte, jeg timet dette slik at jeg skulle treffe på gutta på ukas faste fellestrening. (For egen del kjørte jeg en sykkeløkt i dag på grunn av litt problemer med knea når jeg løper om dagen.)

Under ser dere noen bilder av gutta:

Lars Martin og Kristian i godt driv. (Legg merke til sexy tights på begge...)


Helge begynner å komme i form. Rett bak følger Inge.


Inge sliten etter draget...

mandag 12. april 2010

Feiring av bestigning


Dagen etter toppstøtet spiste vi frokost kl 09, før vi pakket sekkene og ryddet ut av tønnene og tok heisen ned til dalen kl 10:30. Vel nede på hotellet tok vi en velfortjent dusj før det ble felles lunsj på en restaurant rett nedenfor hotellet. Etter lunsjen slappa vi av fram mot festmiddagen som skulle være nede i Cheget kl 18:30.

Festmiddagen var i tradisjonell russisk stil. Vodkaen stod på bordet sammen med vann og juice! Vi hadde festmiddagen sammen med gjengen fra Hvitserk. Det var altså mange nordmenn til stede. Stemningen var god, og alle fikk utlevert diplom og t-skjorte.

Som en hyllest og takk til vår guide Anna, som hadde ledet hele gruppa trygt opp og ned på fjellet, hadde Helge, Arne, Kristian og jeg øvd inn en trestemt norsk sang som vi framførte. Vi sang denne sangen av full hals og fikk enorm respons! Dette var høydepunktet på en herlig festmiddag!

søndag 11. april 2010

Dag 6, 7. juli: Toppstøt

Til frokost kl 23:00 ble vi servert semulegrøt og brødskiver med skinke og ost. Vi pressa i oss det vi klarte; for egen del ble det én porsjon med grøt, tre brødskiver og én kopp kaffe. Jeg fylte deretter to termoser med varmt vann (1,0l og 0,5l). Totalt hadde jeg da med 1,5 l vann, 1,5l juice og 1,25 l sportsdrikke på turen. Dette var nok i meste laget. Guidene snakka om at de hadde med seg 0,5 - 1,0 liter…

Etter frokosten tok vi på oss stegjerna og gjorde oss klare. Jeg måtte gjøre noen små justeringer i antrekket, siden det var relativt mildt. For egen del startet jeg kun med en ullfrotté-trøye på overkroppen, i tillegg til 5summits-t-skjorta. Guidene som skulle være med oss fra tønnene var Akexander (kallenavn: Sasha) og Dimitrij (kallenavn: Dima). De tok en siste sjekk på utstyret vårt før vi la av gårde noen få minutter over midnatt.

Det var nesten fullmåne denne natta, så vi trengte ikke å bruke hodelyktene. Vi gikk i et VELDIG rolig tempo. Det føltes nesten litt for rolig, men det var ingen grunn til å stresse. Vi skulle nemlig hooke opp med resten av gruppa ved bunn av Pastuchov Rocks kl 03:45. (Resten av gruppa skulle spise frokost kl 02, for deretter å dra fra tønnene med Snowcat kl 03.)

På vei opp mot Pastuchov Rocks ble det merkbart kaldere etter hvert som vi kom høyere. Det begynte også å blåse litt, men likevel var det en veldig fin natt. Det var fantastisk å gå oppover her med en en spent forventning i magen over hvordan dagen vil bli, mens Elbrus-toppene var opplyst av månen.

Vi var på Pastuchov Rocks kl 03:30. Resten av gruppa var der 5 minutter etter oss. Herfra gikk vi samlet hele gruppa. Tempoet var fortsatt veldig rolig, og det føltes fortsatt egentlig litt for rolig. Men uansett, med et rolig og jevnt tempo spiste vi høydemeter raskt. Første pause var på ca 4800 moh. Allerede her begynte noen av oss å få problemer med høyden og kastet opp. Vi skjønte vel da at dette kunne bli en relativt tøff dag…
Det var vel også rundt dette tidspunktet på toppstøtet at det var på det kaldeste. For nå begynte sola å komme opp over horistonten. Det var ganske stilig å se hvordan Elbrus kastet en pyramideformet skygge over de andre fjellene. Neste pause var rundt 5000 moh. Her bøyde stien mot venstre og vi begynte på den såkallte traversen.

Jeg følte meg fortsatt uforskammet sprek, men siden jeg frøs på fingrene og måtte ta på meg noe varmere innervotter, ble jeg en del av "halen" på gruppa vår. Gruppa tok en ny kort pause på traversen, ca 5150 moh. Det begynte nå å bli litt strekk i gruppa vår. På siste del av traversen, opp mot sadelen, gikk plutselig det ene stegjernet mitt i stykker. I et lite sekund tenkte jeg at dette i verste fall kunne ødelegge toppsjansene mine. (Men innerst inne var jeg nok bestemt på at jeg SKULLE til toppen, med eller uten stegjern…) Men til alt hell var en av guidene våre, Nadja, rett bak meg, og hun fikset en midlertidig Mc Gyver-løsning på "no-time". Profft!!

Siste del opp til sadelen (ca 5400 moh.) gikk greit, og her samlet hele gruppa seg og hadde en lenger pause. Her varmet sola godt. Jeg pressa i meg noe mat og drikke, og vi sørget for å smøre oss med solkrem. Vi satte også igjen sekkene her ved sadelen før vi begynte å gå videre. Det eneste vi hadde med oss videre opp mot toppen var en termos med drikke, fotoapparat, én stav og isøks.

Opp fra sadelen var det en bratt helling som vi traverserte oppover. Dette var den tyngste delen av turen, og det gjaldt bare å gå sakte, sakte, sakte… Etter ca to timer hadde vi kommet opp denne hellinga. Her hadde vi en kort pause. Herfra og opp skulle det bare ta 20 minutter. Vi satte fra oss isøksa og gikk av gårde mot toppen.

Det tok nok noe lenger tid enn 15 minutter for oss å nå toppen, men store deler av strekningen så vi toppunktet, så vi skjønte nå at vi ville klare det. Arne, Kristian og Daniel ledet an, og i god One Organism-philsophy ånd, ventet de på Helge og meg, slik at vi fem nordmennen besteg toppen samtidig. Det var en utrolig god følelse! Stort sett som alltid når vi når toppunktet på slike turer, ble jeg blank i øya. Alle sammen hadde klart å komme opp! Noen hadde hatt en tøffere tur enn andre, men sammen hadde vi hjulpet og motivert hverandre videre.

Franskmannen i gruppa vår, Jean, kommenterte senere til oss at han hadde lagt merke til hvordan Arne, Kristian og Daniel hadde ventet på hele gruppa før vi sammen gikk opp siste bakken til toppen, og han sa det var noe av det fineste han hadde sett!

Klokka var ca 11 da vi nådde toppen, og vi var på toppen i kanskje 20 minutter, knipset noe bilder og nøt utsikten, før vi begynte nedturen. Turen ned gikk betydelig letter enn opp. Da vi kom til sadelen, hadde hele gruppa en lengre pause. Herfra og ned gikk det også veldig greit. Nå varmet sola veldig, og det ble nesten for varmt, og lyset var veldig sterkt. Jeg hadde på meg solbriller under slalombrillene for å dempe det skarpe lyset. Ved ca 4800 moh. tok vi av oss stegjerna og akte på rompa ned til bunn av Pastuchov Rocks. Det gikk en hel del raskere, men jeg ble faktisk veldig sliten av det også.

Ved bunn av Pastuchov Rocks trengte jeg en liten pause. Jeg merka da at jeg var ordentlig sliten og litt kvalm. Jeg satt derfor og slappa av i ca 10 minutter. Prøvde så å få i meg noe å drikke, men da kastet jeg opp. Men etter å ha kastet opp ble formen faktisk mye bedre. Så siste transportetappe ned mot tønnen gikk greit. Vi var tilbake ved tønnene kl 14:45.

Vi hadde altså vært ute i nesten 15 timer siden vi startet. Vi hadde brukt 11 timer opp og 4 timer ned. Vel nede på hyttene var vi totalt utmattede og slang oss på senga nærmest med en gang. Etter en liten hvil spiste vi lunsj. De hadde disket opp litt ekstra til denne lunsjen for å feire bestigningen. Etter lunsjen var det tilbake på senga, før vi senere på kvelden ble servert gulasj til middag. Det smakte aldeles utmerket!

Høydeprofilen i figuren under (trykk på grafen for større bilde) viser hvordan vi beveget oss oppover fjellet som en funksjon av tiden brukt siden start ved tønnene. Høyden over havet er målt ved hjelp av den barometriske høydemåleren på pulsklokka mi. Siden vi startet ca ved midnatt, så vil også klokkeslettet være lik tiden brukt siden start.

lørdag 10. april 2010

Dag 5, 6. juli: Hviledag og isøkstrening

Vi spiste felles frokost kl 09, før vi gjorde oss klare for sikkerhetstrening med isøks. Her lærte vi hvordan vi skulle stoppe et fall, enten vi skled med hodet eller bena først, på ryggen eller magen. Dette var veldig nyttig og lærerikt! Vi var ferdig med denne treninga kl 12, og resten av dagen var satt av til hvile.

Værmeldingen for dagene framover var god, så vi fikk beskjed om at vi derfor skulle støte mot toppen ved første anledning, altså samme natt. Vi måtte derfor bestemme oss nå for om vi skulle kjøre Snowcat opp til Pastuchov Rocks eller om vi skulle gå.

Etter en åpen diskusjon innen Organismen bestemte vi oss for gå fra tønnen. Alle vi fire følte oss i fin form, og vi mente at vi som gruppe ville være sterke nok til å klare å gå hele veien. Også Balkan-gutta ville gå hele veien fra tønnene, mens resten av Pilgrim-gjengen valgte å bruke Snowcat.

Vi hadde så et infomøte med hele gruppen, hvor guiden vår Anna kom med nødvendig informasjon og hvor hun blant annet sjekket at alle kunne bruke stegjern og sele. For oss som skulle gå fra tønnene var det "frokost" kl 23:00 og avmars kl 24:00.

Etter infomøtet var det lunsj kl 14. Deretter var det hvile og pakking av sekkene som stod på programmet. Kl 18 var det middag. Også denne gangen var det veldig god og næringsrik mat; vi ble servert ei ordentlig stor kjøttkake med byggris. Etter middagen la vi oss på sengene for å sove/hvile. De færreste av oss fikk sove noe, men vi fikk i hvert fall slappet av godt. Klokken 22:45 stod vi opp klare for topp-attack!

fredag 9. april 2010

Dag 4, 5. juli: Etablering av basecamp i tønnne

Frokokst kl 08 og avreise med gondol kl 09. Vi ankom tønnene ca kl 10. Alle nordmenne (5summits + Daniel) kom på samme tønne sammen med David fra Slovenja.Vi etablerte oss i tønna, før det ble servert lunsj.

Deretter skulle vi ut på vår eneste ordentlige akklimatiseringstur før toppstøtet: Vi skulle gå opp til Pastuchov Rocks ca 4700 moh. Denne turen går i relativt slak stigning opp til nedere del av Pastuchov Rocks ved ca 4600 moh. Da kommer et parti som er betydelig brattere, hvor vi tok på oss stegjerna og gikk ca 100 høydemeter opp til toppen av Pastuchov Rocks. Her oppe begynte det å blåsa ganske surt, noe som så ut til å komme som en stor overraskelse på våre irske venner. Flere av dem slet både med høyden og med kulda. De hadde blant annet ikke med seg vindvotter. (Dette tok de imidlertid lærdom av. Før toppstøtet hadde de klippet opp et soveposetrekk i strimler og tapet dette sammen til overtrekksvotter. ) Men vi nordmennene hadde vært ute en vinterdag før, så vi hadde ingen problemer.

Vi brukte ca 3 timer og ett kvarter opp til nedre del av Pastuchov Rocks og ca 3 timer og 35 minutter opp til toppen av stenene. Da hadde vi gått rolig fram til nedre del, mens den siste strekningen gikk i "konkurransefart". Turen ned gikk på 1 time og 35 minutter.
Strekningen opp til Pastuchov Rocks må også tilbakelegges på selve toppstøtdagen. Og de aller fleste kjører faktisk Snowcat (beltevogn) opp hit. I utgangspunktet håpet vi på å gå hele veien fra tønnene på toppstøtet, men vi ville bruke erfaringene våre fra denne akklimatiseringsturen, samt hvordan vi følte oss på kvelden, natta og dagen etter turen, til å ta en endelig avgjørelse på Snowcat eller ikke.

Da vi kom ned til tønnene igjen var det igjen god middag som bestod av kyllingfilet og pasta. Hvis jeg kjente nøye etter, kunne jeg kanskje merke høyden litt, men egentlig var jeg uforskammet frisk. Vi køya tidlig - ca kl 22. Jeg sov litt dårlig, noe jeg tror skyldtes harde senger mer enn høyden.

torsdag 8. april 2010

Dag 3, 4. juli: Først dag med hele gruppen

Første dag i Pilgrim Tours-programmet begynte med frokost kl 08 og avmarsj fra hotellet kl 09. Nå var hele gruppen samlet, og den bestod av:
  • Arne: 5summits
  • Helge: 5summits
  • Kristian: 5summits
  • Torkell: 5summits
  • Brian: "The crazy Irish guys"
  • Ian: "The crazy Irish guys"
  • Shawn: "The crazy Irish guys"
  • Patrick: "The crazy Irish guys"
  • David: "The Balkan boys"
  • Mislav: "The Balkan boys"
  • Inke: Tysk par
  • Jürgen: Tysk par
  • Jean: Fransk par
  • Corine: Fransk par
  • Daniel: En meget hyggelig bergenser
Vi gikk fra hotellet ned til landsbyen Cheget. Derfra tok vi to stolheis opp til ca 3000 moh. Herfra gikk vi opp til fjelltoppen Cheget, ca 3500 moh. Det var en fin tur i rolig tempo. Det begynte så vidt å regne/snø på veien opp. Vi satt ca 10 minutter på toppen før vi snudde ned igjen. (Hvorfor kunne vi ikke sitte lenger for å få mer høydeeksponering?)

Lunsjen inntok vi i Cheget, og på menyen stod grillspyd av kylling. Det smakte aldeles utmerket! Deretter bar det tilbake til hotellet, hvor siste rest av pakking og ordning av utstyr ble unnagjort, før vi spiste middag på hotellet og tok en tidlig kveld (kl 22). I morgen skulle alvoret begynne…

onsdag 7. april 2010

Dag 2, 3. juli: Akklimatisering på egenhånd

Denne dagen var en ekstra dag som vi hadde lagt inn før programmet til Pilgrim Tours begynte. Tanken med dette var at vi syntes programmet til Pilgrim Tours var litt snaut med tanke på akklimatisering.

Vi begynte dagen med å komme alt for sent til frokost, før vi gjorde unna en del praktiske saker med utstyr og betaling. Deretter tok vi gondolheis opp fra hotellet på 2350 moh. til de berømte tønnene som ligger 3700 moh. Oppe på tønnene traff vi på en gjeng med nordmenn fra Hvitserk som satt og brunet seg i sola. Vi gikk videre opp fra tønnene til Diesel Hut på ca 4060 moh. før vi snudde og gikk ned igjen. Alle følte seg i fin form. Vi tok så heisen ned til hotellet igjen.
Rett ved hotellet var det et lite marked med diverse souvenirboder og noen spisesteder. Vi satte oss ned på et av stedene og kom etter hvert i prat med noen hyggelige russere. Hun ene av dem kunne faktisk norsk! I god russisk stil ble vi påspandert noen runder med vodka.

Deretter var det middag på hotellet. Også nå kom vi for sent. Her traff vi resten av gruppa vi skulle være sammen med. Etter middagen var det infomøte med vår hovedguide Anna.

tirsdag 6. april 2010

Dagboknotater fra Elbrusturen


De som har fulgt med på bloggen her en stund, vet at i fjor sommer dro fire 5summits'ere til Russland for å bestige Europas høyeste fjell. De fire eventyrerne var Arne, Helge, Kristian og meg selv. Det var selvsagt mulig å følge ekspedisjonen via live-blogging her på dobbans blog mens ekspedisjonen pågikk, men i etterkant har det vært fint lite med reportasjer fra turen.

Heldigvis hadde Daniel en veldig god turoppsummering på sin blog, slik at den verste hungeren for turbeskrivelser ble stilt, men det har hele tiden vært planen å komme tilbake med en mer utfyllende beskrivelse fra Elbrusturen. Vi har også påbegynt et arbeid med å sette sammen en film fra turen, men der er vel status per i dag at vi har kommet lenger med planlegging av premierefesten enn med selve filmen. Så det kan nok drøye noen år til før den filmen kommer...

Men etter drøye 8 måneder har jeg nå endelig fått surret meg til å renskrive dagboknotatene mine fra dette toktet i østerled. Jeg tenkte å legge ut én og én dag om gangen her på bloggen, med oppdatering daglig de nærmeste dagene. Det betyr at hver dag framover vil dere kunne finne fersk lesestoff her på bloggen fra vår Elbrustur. Vi begynner med dag1 i dag. God lesning!

Dag 1, 2. juli: Reisedag

Alt var packat&klart for tur, og som vanlig tok vi flybussen sammen ut til Gardermoen. Flyet til Moskva skulle lette 0900, og vi var ute i god tid. Aeroflot viste seg fra sin beste side og stilte med et splitter nytt Boieng-fly på denne strekningen. Turen videre fra Moskva til Mineralnye Vody var det mer forventet Aeroflot-standard over - her fløy vi med et relativt sletent Tupolev-fly hvor setene kunne klappes sammen forover(!). Men flyreisa gikk veldig greit, og all bagasje dukket opp på båndet.
På flyplassen ble vi plukket opp av en Tony Sopranos look-alike fra Pilgrim Tours. Sammen med en amerikaner, Brad, som ankom med samme fly som, la vi av gårde i retning fjellene i en minibuss.

Etter en drøy time ble vi for første gang stoppet av politi med automatgevær. Dette skulle vise seg å gjenta seg 10-15 ganger før vi kom fram til hotellet. Vi skjønte egentlig fint lite av hva som var bakgrunnen for alle disse veikontrollene. Flere ganger måtte vi gi fra oss passene våre for kontroll. Sjåføren vår sa stort sett bare "No problem", mens det vi klarte å få ut av de politimennene og de militære vi prøvde å kommunisere med var noe med "kill" og "police". Vi begynte da å tro at en politimann var drept, noe som jeg senere ikke tror stemmer. Vi kom vel egentlig aldri helt til bunns i hva alle kontrollene skyldtes, men det ble nevnt noe om at politiet/militæret hadde satt i gang dette under påskudd av å jakte på terrorister, men at den egentlige grunnen var at de ønsket å motta bestikkelser for å slippe biler gjennom veisperringene.

Uansett: Kl 01 på natta russisk tid (dvs. kl 03 norsk tid) kom vi fram til hotellet. Da ble vi servert en nydelig 3-retters middag før vi hoppet til sengs.

torsdag 1. april 2010

Løpetrening mot Holmenkollstafetten i gang


Holmenkollstafetten nærmer seg, og 5summits har som alltid mål om å forbedre seg fra i fjor og bli blant de 30 beste som får premie i klassen Menn Bedrift. Kaptein Helge har allerede dratt i gang fellestreninger, og selv om det var noe dårlig oppmøte på første trening forrige torsdag, regner vi med fullt trykk etter påske.

For egen del, vet de som har fulgt bloggen en stund at jeg har målsetting om å løpe 5. etappe på 3:25 eller raskere. For å få til det kreves langt mer løpetrening på forhånd enn tidligere år. I fjor hadde jeg min første løpetrening for året 22. april og totalt 5 løpetreninger før stafetten. Tida ble da 3:34.
I år hadde jeg min første løpetrening 20. mars, og har per 31. mars allerede 3 løpetreninger bak meg. Fram mot stafetten ser jeg for meg miniumum 2 løpetreninger i uka. Klarer jeg det, bør det være mulig å nå målet om 3:25.

For de som ikke har fått det med seg, så blir det altså fellestreninger hver torsdag fram mot stafetten. Nærmere info om oppmøtested og tid kommer på mail fra Kaptein Helge. Vi vil komme tilbake med oppdateringer fra fellestreningene her på bloggen ut over våren.